Naturlig indigofarging gjøres ved at en plante med spesifikke egenskaper blir lagt i et vannbad til gjæring. Det finnes en rekke planter som har denne egenskapen, men i japansk indigofarging bruker man planten indigofera.
Fra grønt vann til blå jeans: Slik fungerer oksidering
Det fermenterte plantebadet har grønn farge når man legger bomullstråden nedi, men idet tråden kommer opp av vannbadet og møter oksygenet i lufta, skifter den farge. Det er møtet med oksygenet i lufta, oksideringen, som gjør at pigmentet blir blått. Denne oksideringsprosessen er det som gjør at fargen på tråden har et lett grønnskjær (greencast) fra den innerste delen av garnet som ikke har oksidert.
Hva er ropedying?
Denne prosessen gjentas utallige ganger inntil garnet har trukket til seg nok farge. Denne måten å farge på heter rope-dyeing, og konsekvensen av denne metoden er at bomullstråden vil ha mer indigofarge i de ytterste fiberlagene i tråden. Innerst i tråden (core) er bomullstråden fremdeles nesten helt hvit, og blåfargen har et litt mer grønnskjær siden den ikke er oksidert.
I motsetning til mange andre fargemetoder trenger ikke indigofarging fiksering. Fiksering er den prosessen man gjør etter at man har farget et garn for at fargen skal feste seg i fibrene. For indigo er oksideringen selve fikseringen.
